Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Håndtering av SO-saker

Politi og Statens barnehus

Statens arbeid med mistenkte barn i SO-saker:
Til de profesjonelle i politi og barnehus

Barnehusene er en del av det norske politiet, og har som hovedoppgave å sikre tverrfaglig og samlokalisert arbeid i saker om vold og overgrep som er meldt til politiet. Arbeidet er basert på prinsippet "én dør inn", det vil si at barnet eller den særlig sårbare voksne kommer til barnehuset og møter alle relevante profesjoner der. Barnehusene sine oppgaver er å koordinere arbeidet til de instansene som er involvert i den enkelte sak innenfor barnevennlige rammer, og vise vei til rett helsehjelp i etterkant.

Barnehusene tilbyr å følge opp barn og unge som er meldt til politiet ved mistanke om seksuallovbrudd. Alle oppfølging er samtykkebasert fra barnet og dens foreldre. På statens barnehus sine nettsider er det oversikt over ulike muligheter for oppfølging fra barnehusene, og det tas forbehold om variasjoner mellom de ulike barnehusene. 

Hvordan håndtere en bekymring?

Profesjonelle (og privatpersoner) kan ta kontakt med barnehusene for å drøfte saker hvor en er bekymret for om et barn har vist problematisk eller skadelig seksuell atferd. Sakene drøftes da anonymt.

Det er etablert konsultasjonsteam profesjonelle kan kontakte for å drøfte saker hvor man er bekymret for om et barn er utsatt for vold og overgrep, eller om et barn har vist problematisk eller skadelig seksuell atferd. Målsetningen er å hjelpe tjenestene til å sortere sakene med hensyn til alvorlighetsgrad og planlegging av veien videre. Sakene drøftes anonymt. Ta kontakt med barnehuset for å få en nærmere oversikt over hvordan konsultasjonsteamene er organisert i ditt distrikt.

Hvordan håndtere en meldt sak?

Dersom påtale beslutter at den unge skal avhøres, er det stor sannsynlighet for at det gjennomføres på barnehuset.

Det er utarbeidet retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak.

Det blir gjennomført et forberedende møte i forkant av politiavhøret for å sikre best mulig planlegging av avhørsdagen. De som hovedsakelig vil delta er etterforsker på saken, den som skal avhøre barnet og representanter fra barnevernet og barnehuset.

Barn/unge, foreldre, involverte og relevante instanser inviteres til et møte kort tid etter politiavhøret.

Tre spørsmål benyttes:

  1. Hva er situasjonen?
  2. Hva bør gjøres?
  3. Hvem gjør hva?

Her blir det avklart om det er behov for kartlegging, trygghetsplan og annen oppfølging. Avtale nytt møte og avklare hvilke instanser som skal inviteres inn. Møtene gjennomføres så lenge det er behov. Barnehusene har gjort seg gode erfaringer med modellen da det avklarer ansvarsfordeling, og det er en god arena for faglig erfaringsutveksling.

Barnehuset kan lede denne prosessen, og barnevernet kan innkalle og være referent på møtene.

Det anses som nyttig for barnet og dets familie at lokale ressurser utløses hvis det er aktuelt og tilgjengelig. Eksempler på dette kan være helsesykepleier, kommunepsykolog og skolesystemet.

AIM3

AIM3 er et utredningsverktøy som brukes når en ungdom (12-18 år) har vist skadelig seksuell atferd. Verktøyet identifiserer bekymringer og mulige styrker ved ungdommen og dennes situasjon. Resultatene utgjør grunnlaget for trygghetsplaner og målrettede tiltak både på kort og lang sikt. For gruppen under 12 år eller barn over 12 år med kognitiv funksjonsnedsettelse, anbefales AIM Under 12. 

PROFESOR

PROFESOR er en strukturert sjekkliste for å identifisere beskyttende faktorer og risikofaktorer for gjentakelse av grenseoverskridende seksuell atferd. Målgruppen er unge og unge voksne (12 – 25 år).

Traumekartlegging

Det kan være særlig relevant for målgruppen at det vurderes gjennomføring av traumekartlegging.

Ved behov for behandling vurderes henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller habiliteringstjenesten.

  • Oppfølging av barn/unge som har vist skadelig seksuell atferd.
  • Opplæring barn/unge som har vist skadelig seksuell atferd i forhold til kropp, grenser og seksualitet. 
  • Samtaler med foresatte.
  • Samtaler med nærmiljøet.
  • Samtaler med fornærmedes foresatte.
  • Gjenopprettende arbeid.
  • Veiledning til involverte offentlige instanser som skole, barneverntjenester og helsesykepleier.
  • Samarbeide i enkeltsaker med andre instanser, som for eksempel Konfliktrådet og Kriminalomsorgen.
  • Samarbeid andre instanser, barn/unge og foreldre.

Teksten er utarbeidet i samarbeid med ansatte ved Statens barnehus i Bergen. 

Sist oppdatert 08.01.2026