Faglig standard
Utredning og behandling av barn og unge med skadelig seksuell atferd.
Sist revidert april 2025.
En endring i Poliklinikkforskriften §2 i 2020 åpnet for at polikiklinikker kan få godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp til personer med selvidentifisert risiko for å begå seksuelle overgrep mot barn, uten at de henvises fra ordinær henvisningsinstans. Denne endringen gjelder også for ungdom mellom 16-18 år.
Dette er i tråd med delmål fra nasjonal strategi; helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller overgrep:
I tilfeller der ungdom tar direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten, og opplysninger dermed vil være mangelfulle sammenliknet med ordinære henvisninger fra fagpersoner med henvisningsrett, vises det til Lov og forskrift
for prioriteringsveilederne hvor det i punkt 4.1 presiseres:
"Henvisninger som er mangelfulle kan ikke avvises eller returneres til henvisende instans uten vurdering. Kravet til faglig forsvarlig virksomhet kan tilsi at den som vurderer henvisningen bør ta kontakt med pasient eller henviser for tilleggsopplysninger."
Tilleggsopplysninger innhentes i slike tilfeller gjennom en vurderingssamtale med pasienten.
I interregionalt fagdirektørmøte for de regionale helseforetakene, ble det i 2024 vedtatt at ungdom som oppsøker spesialisthelsetjenesten og har behov for hjelp med SSA, skal tilbys en vurderingssamtale. Vurdering og behandling skal likevel skje innenfor ordinære rammer.
Skadelig seksuell atferd er per idag ingen ICD-diagnose, og er ikke direkte nevnt i prioriteringsveilederen for PHBU.
I påvente av avklaringer omkring prioriteringsveilederen, er bekymringsfull og skadelig seksuell atferd foreløpig fremhevet som en aktuell henvisningsårsak i oppdateringen av Nasjonale pasientforløp for barn og unge (gyldig fra 1.januar 2025).
I tråd med Nasjonale pasientforløp for barn og unge skal det i førstesamtale sørges for at umiddelbare tiltak iverksettes knyttet til eventuell risiko for skadelig seksuell atferd. Videre bør vold og problematisk eller skadelig seksuell atferd vurderes som sentrale temaer inn i en basisutredning. Behov for spesifikk utredning knyttet til problematisk og skadelig seksuell atferd nevnes blant punkter som bør vurderes ved opprettelse og evaluering av behandlingsplan.
Mangel på spesifikk diagnose reduserer ikke dette ansvaret hos spesialisthelsetjenesten. Der SSA forstås som det mest fremtredende tilstandsbildet, anbefales dette prioritert i tråd med:
Der SSA fremkommer i henvisning vil pasienten i følge veilederene for habiliteringstjenesten prioriteres i tråd med: