Fra kaos til trygghet

I oppstartsfasen kan det være svært nyttig å drøfte saken anonymt med personer som har spisskompetanse på SSA. Du kan ta direkte kontakt med tverrfaglige konsultasjonsteam for å drøfte saken. Konsultasjonsteamene er organisert ulikt rundt om i landet, der noen er lokale team for vold og overgrep, mens andre er spesialisert på skadelig seksuell atferd. 

Jobber du i spesialisthelsetjenesten, finnes det et nasjonalt klinisk nettverk med fagpersoner du kan rådføre deg med. Oppdatert liste over deltakere i nettverket finner du her. Ta kontakt med avdelingen til personen du ønsker bistand fra. 

Du kan også ta kontakt med Trygg Prat på telefon 55 50 73 00 om du er usikker på hvor du skal henvende deg. Vi kan tilby anonym og avgrenset konsultasjon. 

Formålet med samrådsmøtet er å lage en felles plan for videre håndtering av saken. Eksempelet under er ment som en veiledning:

1. Skape en felles forståelse: Hva vet vi om det som har skjedd? Hvem var involvert i hendelsene? Er det enighet om grad av alvor? (Her kan man ta utgangspunkt i Trafikklyset). 
   
   
2. Runde rundt bordet: Hver instans gjør en kort presentasjon av sine iverksatte tiltak rundt de unge/familiene. Avklare hvem som er koordinator i saken. Er det flere instanser som bør involveres i saken? 
   
   
3. Felles drøfting: Hvordan skaper vi trygghet rundt de unge? Hva trenger de enkelte? Se under for punkter til trygghetsplan for utøveren.
   
   
4. Utforme en fremdriftsplan: Hvem skal gjøre hva? Sett frist for tiltak som må på plass med en gang. 
   
   
5. Avklare tidspunkt for neste møte og samle kontaktperson/kontaktinfo fra de ulike etatene. 

Trygghetsarbeid etter SSA består av flere faser:

• Umiddelbare trygghetstiltak etter avdekking.
  
• Formulering av en strukturert trygghetsplan: et samarbeid mellom involverte instanser, omsorgsgivere og ungdommen selv. 
  
• Kontinuerlig evaluering av trygghetsplan: hva fungerer, hva fungerer ikke? Hvilke endringer må gjøres? Planen evalueres hver 6. uke frem til den ikke er nødvendig lenger.
  

En trygghetsplan er en strukturert formulering av situasjoner, personer eller steder det er knyttet bekymring til, og skal si noe om hvilke tiltak som kan øke tryggheten på disse områdene. Hovedmålet med planen er å beskytte unge fra å bli utsatt for SSA, og redusere risiko for at utøveren settes i posisjon til å utøve ny SSA. Tiltakene er derfor primært rettet mot utøveren.  

Trygghetsplanen må vise en tydelig innramming av den unge. Samtidig må planen gi rom for endring for å sikre vekst og utvikling. Derfor er det er viktig å «slippe opp» etter hvert som ungdommen drar nytte av iverksatte tiltak. I saker der barneverntjenesten og statlig barnevern er involvert, har de et særlig ansvar for å iverksette trygghetstiltak.

Det bør avklares så tidlig som mulig hvorvidt utøveren selv er utsatt for overgrep eller andre alvorlige krenkelser, slik at trygghetsplanen også rommer slike sårbarhetsfaktorer. 

• Trygghetsplanen bør støtte barnet/ungdommens utvikling, fremme sunne relasjoner og støtte hele familien i å etablere trygghet. Den bør være forholdsmessig, ivareta barns grunnleggende rett til blant annet frihet, skole og sosial omgang, og ikke søke å straffe den unge. 

• Ansvaret for utforming og etterfølgelse av trygghetstiltakene skal være hos de voksne. Det er sentralt at de som har ansvar for den daglige omsorgen for barnet/ungdommen, forplikter seg til trygghetstiltakene.  

• Barnet/ungdommen skal som hovedregel informeres om tiltakene. Det er god praksis å også utforske barnets opplevelse av tiltakene og la de få medvirke der det er mulig. 

• Det er viktig å avklare hvem som skal omfattes av trygghetsplanen og hvem som trenger å vite hva. 

• Egne trygghetsplaner skal kun lages for områder der det er bekymring. 

• Det anbefales å jobbe tverrfaglig og tverretatlig i trygghetsarbeidet. 

• Trygghetsplanen bør evalueres jevnlig (hver 6. uke), og det kan være lurt å lage en plan for evaluering ved utarbeidelse. 
  
  

For å utarbeide egen trygghetsplan for hjem og fritid, ta kontakt med nærmeste fagmiljø under punktet konsultasjon og veiledning. 

En styrkebasert og ressursfokusert tilnærming er anbefalt i møte med skadelig seksuell atferd. Å fremheve og legge til rette for ungdommen og familiens sterke sider, kan føre til en reduksjon i skadelig atferd og vonde følelser som kan ha oppstått i forbindelse med hendelsene. Eksempler på dette kan være:

• Hobbyer og interesser
• Sunne sosiale relasjoner, både blant voksne og jevnaldrende
• Positive egenskaper ved familiens fungering 
• Positive egenskaper ved ungdommen
• Områder i den unges liv som inneholder flere styrker enn svakheter
• Et interesseområde du som fagperson og ungdommen har til felles
• Strategier som har fungert for å unngå skadelig atferd
• Medbestemmelse i sin egen prosess 
• Legg vekt på både små og store endringer