Har du et barn som er utsatt?

Den første tiden

Foreldre som vi har møtt gjennom årene har brukt ulike ord for å beskrive hvordan de opplevde å få beskjed om at barnet deres var utsatt for krenkelser begått av andre barn. Noen har brukt ordet sorg, andre sjokk, for andre var sinne og raseri mer dekkende.  

Alle følelser er lov å ha, og det kan være gode grunner til at de dukker opp.  

Etter at den første tiden etter nyheten og avdekkingen er overstått, synes mange det er nyttig å få informasjon. Det kan være informasjon om hva som har skjedd, hva som skal skje videre, og hvem som kan hjelpe til med hva.  

I denne fasen kan også det å få kunnskap om hvilke seksuelle uttrykk og handlinger som er vanlig på ulike alders- eller utviklingstrinn hos barn, være til hjelp når en skal ta stilling til om noe er problematisk eller skadelig.  

Hjelp

De ulike instansene som jobber med skadelig seksuell atferd hos barn i Norge har både opplæring og kunnskap om temaet, på tvers av om de jobber innen helse, barnevern, politi, ressurssentre eller andre støttefunksjoner. Jobben deres går ut på å bistå barn og familiene deres med å finne ut hva som har skjedd, om det som skjedde var straffbart og om det skal få konsekvenser eller ikke, om det er fare for at det kan skje igjen, og hvordan vi best kan hindre at det skjer nye hendelser, enten mot det samme barnet, eller mot andre barn.  

Det kan oppleves belastende for foreldre å måtte lete etter informasjon, fortelle historien flere ganger, og kanskje oppleve å bli sendt fra den ene instansen til den andre. Særlig når dette kommer i tillegg til oppgaven med å støtte barnet som er utsatt.  

Det kan være stor forskjell på hvilke historier som blir fortalt om hva som hendte. Dette kan frustrere både foreldre og barn. Noen foreldre opplever at de ble på jakt etter en sannhet som nærmest lå utenfor deres rekkevidde om hva som egentlig hadde inntruffet. Det å ikke få endelige svar eller at barnas historier forblir veldig ulike kan gjøre det vanskelig å skulle gå videre.  

Hvordan håndtere?

Hvordan vi som foreldre reagerer, men ikke minst hvordan vi håndterer våre reaksjoner, er viktig for hvordan barna våre kommer seg gjennom ulike hendelser i livet. Dersom vi i krevende situasjoner klarer å beholde roen til tross for at det stormer på innsiden, vil det være til god hjelp for det utsatte barnet. Mange synes at det å rådføre seg med andre voksne eller fagpersoner kan bidra til at de klarer å skjerme barnet fra sine følelser dersom de blir voldsomme.  

Veien videre

Kanskje vekker det barnet ditt er utsatt for noen negative minner hos deg? I så fall vil det å lufte egne erfaringer med en du er trygg på, kunne hjelpe deg å sortere i følelsene.   

For barnet som er utsatt, er det oftest til hjelp å komme raskt tilbake til hverdagslig struktur og normalitet, gjerne i sine kjente omgivelser. Da er det viktig at foreldre kan være trygge på at barnet faktisk er trygt, og har tillit til dem som skal passe på barnet. Noen ganger trenger foreldre hjelp til å få på plass den tilliten igjen.  

Søsken kan ha behov til tilpasset informasjon, ettersom de ofte legger merke til at noe i familien er annerledes.