For de fleste foreldre kommer det som en ubehagelig overraskelse at et søsken kan gå over et annet søskens seksuelle grenser. Her kan du lese mer om problematikken, vanlige reaksjoner og hvordan det kan håndteres.
Den første tiden er ofte preget av sjokk og vantro, og det kan være vanskelig for foreldre å vite hva som er riktig å gjøre.
Mange foreldre beskriver at det er lite informasjon å få om temaet, og at de aldri har hørt noen andre foreldre snakke om dette. De får derfor følelsen av at de er alene om å være i denne situasjonen. Noen får tanker om at det som har skjedd, avspeiler dem som familie, og ønsker derfor hemmelighold rundt hendelsene. Dette behovet hos de voksne kan komme i konflikt med det utsattes barnets behov for å fortelle, og bli trodd. Andre blir redde for hva de har gjort feil, føler skyld for at de ikke har oppdaget det tidligere og passet på.
Mange får vansker med hvilken side eller historie de skal tro er sann. Noen tror ensidig på enten utøverens eller den utsattes historie, andre veksler mellom hvem de tror på. Mange av barna som har utsatt andre for SSA, benekter deler av handlingene, eller kanskje avviser alt. Dette kan være fordi de frykter de voksnes reaksjoner, eller har skjønt at det de har gjort er feil, kjenner på skam eller skyld, eller ikke klarer å finne ordene for å beskrive hva eller hvorfor de har gjort handlingene.
Å ta inn over seg som forelder at noe slikt kan ha skjedd, tar ofte tid og kan resultere i ulike følelser ovenfor barnet eller barna. Noen opplever at det blir vanskelig for dem å være nær egne barn, mange har beskrevet at synet deres på egne barn ble forandret.
Det som er spesielt når det er SSA mellom søsken er at du som forelder må ta vare på begge barna, begge trenger beskyttelse og hjelp, selv om barna kan ha helt motsatte opplevelser, eller til og med fortelle helt ulike historier.
Etter at den første fasen med sjokk har lagt seg, føler mange et behov for å få konkret informasjon, og hjelp. Spørsmålet blir da hvem som kan hjelpe. Foreldre beskriver det som ekstra belastende å måtte søke etter informasjon på egen hånd, og at de ofte må fortelle samme historie til flere instanser.
Det er naturlig at mange voksne opplever det som vanskelig å stole på barna sine etterpå, og det kan være behov for å jobbe med å gjenetablere tillit. Dette er noe som ulike hjelpeinstanser kan bidra med.
Ulike instanser har ulike roller når det gjelder arbeid med SSA. Her kan du finne mer informasjon om det:
🔸Barnevern
🔸Politi/Statens Barnehus
🔸Helse
🔸Andre ressurser
Noen foreldre strever med avgjørelsen om de bør anmelde det som har skjedd eller ikke. Det kan kjennes rett ut ovenfor den som er utsatt, men tilsvarende feil ovenfor den som er utøver. Under har vi satt opp en stikkordsliste som kan være til hjelp ved slike avgjørelser. Det vil likevel være du som forelder som må ta avgjørelsen, men da kan det å ha drøftet det med noen andre i forkant, være nyttig. Dette kan være andre voksne i familien, en god venn eller en fagperson.
Det kan være nyttig å ha som et utgangspunkt at barn ikke finner på slike historier uten at det er noe hold i det.
Barn som har fortalt, har behov for å bli trodd på. Noen ganger kan detaljene som barna forteller om ikke stemme helt, men det betyr ikke at det ikke er noe sannhet i hva de har fortalt. En av de viktigste faktorene for barn som er utsatte for overgrep, som kommer frem når de har blitt voksne, har vært å bli trodd på historien sin.
Reparasjonsarbeid, eller gjenopprettende prosesser, kan være et godt hjelpemiddel når det har skjedd seksuelle grenseoverskridelser blant barn i en familie.
Å finne ut at barnet ditt er utsatt for grenseoverskridelser fra et annet barn kan oppleves som et sjokk. Har kan du lese litt om våre erfaringer med å møte omsorgsgivere som står i denne posisjonen.
