Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Dekorativ illustrasjon

Trygghetsråd etter oppdagelse av seksuelle grenseoverskridelser mellom barn og unge

Ved avdekking av seksuelle grenseoverskridelser mellom unge, er omsorgsgiverens viktigste oppgave å sørge for trygghet for de som har vært involvert.  Før en strukturert trygghetsplan kommer på plass, er det noen innledende trygghetsråd du som omsorgsgiver kan følge for å hjelpe den unge å unngå situasjoner der skade kan skje igjen.

Trygghetsrådene er basert på kliniske erfaringer fra nasjonale og internasjonale fagmiljø

Hva er hensikten med trygghetsrådene?

Rådene er laget for å hjelpe den unge å unngå nye skadelige seksuelle handlinger. Dermed kan de beskytte både den som har utøvd atferden, men også de(n) utsatte og andre barn eller ungdommer. Trygghetstiltak er særlig viktig når det har skjedd noe mellom unge som bor i samme hus. 

Når bør trygghetsrådene brukes?

Trygghetsrådene kan brukes i den første fasen etter oppdagelse av handlingene, altså tidsrommet etter at grenseoverskridelsen er oppdaget og frem til det er laget gode og mer strukturerte trygghetsplaner. 

Hva er en strukturert trygghetsplan?

En strukturert trygghetsplan er en formulering av situasjoner, personer eller steder det er knyttet bekymring til, og skal si noe om hvilke tiltak som kan øke tryggheten på disse områdene. Trygghetsplanen bør støtte barnet/ungdommens utvikling, fremme sunne relasjoner og støtte hele familien i å etablere trygghet. Den bør være forholdsmessig, ivareta barns grunnleggende rett til blant annet frihet, skole og sosial omgang, og ikke søke å straffe den unge.

Trygghetsplanen skal evalueres kontinuerlig (for eksempel hver 6. uke), og tiltakene skal løsnes opp etterhvert som bekymringen avtar.

Ulike instanser kan være behjelpelige med å lage slike planer, hovedsakelig barnevernstjenesten, men også helseykepleier, kommunepsykolog, BUP/habiliteringstjenesten, Statens barnehus og andre. Fagpersoner kan finne mer informasjon om trygghetsarbeidet på denne siden.

Snakk med barnet/ungdommen om hvorfor det blir endringer fremover

For barn og unge kan det være vanskelig å se sammenheng mellom det som skjedde, og justeringene du som omsorgsgiver gjør i etterkant. Det er viktig at endringene ikke er så strenge at de forhindrer den unges utvikling og rettigheter, slik som å gå på skolen. De skal være forholdsmessige og knyttet opp til det som har skjedd. 

Umiddelbare trygghetsråd etter en hendelse

Forslag til rammer for hjemmet 

  • Soverom og bad bør ha dør som er mulig å lukke
  • Kun én person bruker bad og toalett av gangen
  • Ungdommer og voksne er påkledd i fellesarealer
  • Ta ekstra hensyn til hva som kan sees og høres ved seksuell aktivitet mellom voksne
  • Forsøk å skjerme de unge fra det som tilhører voksenverden, slik som grov seksuell prat, porno og sexleketøy

Merk at rådene er mest aktuelle for ungdom som har gått over grensene til yngre barn eller der barna bor i samme hus.

  • Ungdommen bør ikke sitte barnevakt
  • Ungdommen bør ha egen seng inne på eget rom
  • Yngre søsken bør ikke inn på ungdommens soverom, og ungdommen bør ikke på deres soverom uten tilsyn fra voksne
  • Ungdommen skal ikke plasseres i en posisjon med autoritet over yngre barn
  • Når de voksne legger seg om kvelden, bør ungdommen være i seng
  • Ved overnattingsbesøk, ferier og lignende hvor ungdommen er sammen med andre barn og unge, skal det være tilsyn av voksen som har kjennskap til hendelsen(e). 

Se råd for barn under 12 år for punkter som også er nyttig for ungdom. 

  • Barnet bør ha eget rom, og unngå å sove i samme seng som andre barn
  • Nært (visuelt) tilsyn av voksne med kjennskap til hendelsene når barnet er sammen med andre barn
  • De voksne skal formidle klare forventninger og regler om hva som er passende og upassende seksuell atferd, blant annet;
     
    1. Det er ok å ta på egne private kroppsdeler så lenge de er på enerom/passende sted
    2. Det er ikke ok å vise private kroppsdeler til andre
    3. Det er ikke ok å stirre på andres private kroppsdeler
    4. Det er ikke ok å ta på andres private kroppsdeler (uten samtykke)
    5. Det er ikke ok å bruke seksualisert språk eller krenke/fornærme andre seksuelt gjennom å sende bilder eller film på telefon/sosiale media/internett.

Med «private kroppsdeler» menes i hovedsak kjønnsorgan, bryster og rumpe. 

De voksne skal formidle klare forventninger og regler hva gjelder kroppsgrenser:

  • Ikke ta på andres private kroppsdeler (inkluderer å slå, bite og lignende)
  • Ingen andre har rett til å ta på barnets private kroppsdeler
  • Det skal være klær på private kroppsdeler når man er sammen med andre

Med «private kroppsdeler» menes i hovedsak kjønnsorgan, bryster og rumpe. 

Det oppfordres til at voksne tilpasser språket sitt etter barnets modning og bruker de ord som er nødvendige for at barnet skal forstå hva vi snakker om. Bruk gjerne illustrasjoner som tegninger og bilder, eventuelt pek på ulike kroppsdeler for å vise. 

Trygghetsråd for barn og unge med særlige behov 

I tillegg til rådene ovenfor vektlegges det å bruke bilder for å illustrere, dette for å øke sjansen for innlæring. Rådene må oftere repeteres og øves på i hverdagssituasjoner.


Trygghetsråd for nettbruk 

Ett råd som gjelder for alle aldersgruppene er å skjerme barna fra eksplisitt seksuelt materiale i hjemmet. Spill, filmer eller nettsider som har seksuell vold eller annen avvikende seksualitet som tema bør unngås, spesielt i de yngre aldersgruppene. Som hovedregel bør barn under 12 ikke eksponeres for pornografi. Foreldre kan legge inn filtre på internett-tilgangen.

Erfaringer tilsier at voksne bør følge med på hva barnet/ungdommen legger ut på sosiale media og hvilke bilder og filmer de tar, har og deler med andre. 

For flere tips om nettvett se: