Retningslinje for SSA-arbeid i habiliteringstjenesten

• Inntak: Ved mistanke om SSA bør ressursperson på enheten inviteres inn for vurdering av inntaket.
• Avklaring av henvisning og forventning i tverrfaglig team.
• Send ut skriv med generell informasjon til henviser, hvor de kan finne kartleggingsverktøy og nyttig kunnskap knyttet til fagområdet. Dere kan vise til helseforetakets hjemmeside, hvor en har lagt inn god informasjon om fagområdet og tips til litteratur og verktøy som henviser kan ha nytte av.
  
• Pasient får tildelt saksbehandler/fagkonsulent og sekundærbehandler som setter opp time til forundersøkelse/inntakssamtale. Etterspør eventuelle trygghetstiltak som allerede er igangsatt.
• Sak tas i korthet opp i team-møte for orientering og eventuelle innspill.
• Rolleavklaring hos saksbehandlerne. Vurder strakstiltak.
• Bestill tid til drøfting hos konsultasjonsteam ved Statens Barnehus (gjerne etter forundersøkelse er tatt).

• • Forundersøkelse/inntakssamtale med pasient og/eller aktuelle parter (nærpersoner, verge eller personale).
  • Vurder eventuelle individuelle forhold som kan påvirke intervjuet, slik som læringsbehov, kultur, religion, kjønn, språk eller fysiske funksjonshemninger.
  • Forundersøkelse gjennomføres alltid med to behandlere. Bruk avdelingens forundersøkelsesmal eller anamnese og få med de fem områdene: seksuell atferd, ikke seksuell atferd, utvikling, omgivelse/familie, selvregulering. Dette er i tråd med AIM3 utredningsmodellen. 
  • Definere atferd i tråd med trafikklyset eller definisjonskontinuum. 
  • Lage mønsterkart.
  • Gjennomgå trygghetsplan.
  • Avklare behov hos foreldre/foresatte.
  • Innhente samtykke og avklare med barnet/ungdommen og familien/nærpersoner/verge hvem man kan innhente informasjon fra og hvem skal ha tilgang til hvilken informasjon.
    
    
• Kontakte alle relevante fagpersoner og instanser som har kontakt med og informasjon om den unge, samt familien og nærpersoner.
  
  
• Identifisere områder hvor man har behov for ytterlige avklaring.
  
  
• Vurdere behov for drøfting med lege/psykolog ang behov for andre utredninger (psykisk helse, kognitiv funger, autismespekterforstyrrelse og lignende).

• Samrådsmøte:
  • Informasjonsinnhenting fra aktuelle samarbeidsparter eksempelvis barnevernstjeneste, StatensbBarnehus, BUP, helsesykepleiere, kommunepsykolog, politi, Bufetat, foresatte og eventuelt fastlege
  • Målet er å vurdere bekymring for gjentakelse, lage trygghetsplan, felles tiltaksplan og fordele ansvarsområder i saken.
• Identifisere hvem som skal utrede hva, ansvarsfordeling, koordineringsansvar, vurdering av eventuelle individuelle egenskaper hos fagpersoner som skal påvirke analysen. Vurdering av motivasjon/engasjement til pasient og foreldre/omsorgsgivere.
• Systemnivå: utarbeide trygghetsplan, rammebetingelser, kommunale tjenester, bolig, individuell plan, avklare ressurser, vurdere kapittel 9., risikohåndteringsstrategier.
• Undersøke veiledningsbehov i kommunen.
  • Hvis man klarer å få førstelinjen inn tidligst mulig, kan man bruke dem som sparringspartner i arbeidet rundt pasienten. Da blir ikke alt lagt på habiliteringene. I tillegg har førstelinjen større mulighet til å jobbe hyppigere med pasient og har også dermed større mulighet til å sikre generalisering av opplæring for vedkommende (for eksempel skole, helsesykepleier, boligpersonale eller avlastning).
• Presenter saken anonymt på nytt for konsultasjonsteam i regi av Statens barnehus ved behov.

Kartlegge selve SSA, samt behov for tilpasninger

• Ta SexKunn og KroppKunn test for for å undersøke nærmere hva vedkommende vet om tema, avdekke ulike vansker vedkommende kan ha, og ulike forhold som fører til utfordringer for vedkommende. Målet kan også være å finne best mulig undervisningsform som skal bidra til å få økte kunnskaper.
  
  
• I tilfeller hvor seksuelle lovbrudd er begått, søke ytterlige informasjon for juridiske betegnelser på lovbruddet. Er det noe mønster bak de ulike SSA-hendelsene?
  
  
• Utsattes perspektiv? Har vi tilgang til det?
  
  
• Aktuelle verktøy: Trafikklyset, Profesor, AIM3 Utredning, AIM under 12 og Mønsterkartlegging, TA-SSA Praksisveileder, Armidilo-S, funksjonell analyse, scatterplot. 

Skåring, rapport og tilbakemelding

• Sammenstill kartleggingen for å utarbeide anbefalinger for å kunne håndtere umiddelbare risikoer, samt kortsiktig og langsiktig trygghetsplanlegging.
  
  
• Utfra kartleggingen/skåringen - utarbeid eventuell behandlingsplan eller andre tiltak, eventuell avslutning.

Tilbakemelding fra utredning - anbefale behandlingstiltak på individuelt og system nivå

• På bakgrunn av utredningsresultater kan behandling bestå av en eller flere av følgende elementer;
  • Psykoedukasjon til pasient, individuelt eller i gruppe.
  • Tilpasset opplæring i ulike temaer vedrørende seksualitet med mål om økt forståelse og bedret ferdighetsnivå.
  • Individuelle støttesamtaler. Tilpasses pasientens nivå når det gjelder evnemessig fungering og språkforståelse, og gjennomføres ofte i samarbeid med nærpersoner.
  • Tilrettelegging av miljø og generelle livsbetingelser på en måte som fremmer pasientens seksuelle helse. Eksempelvis gjennom veiledning, opplæring av tjenesteytere i tilrettelegging for bruk av seksuelle hjelpemidler og nødvendig bistand av tjenesteytere i bruk av dette.
  • Opplæring/veiledning til pårørende, tjenesteytere og andre vedrørende seksuell helse og funksjonshemming.

• Pasient: trygghetstiltak/plan, sosiale ferdigheter, mestringsarenaer/fritid, kommunikasjon, følelsesregulering.
  
  
• Risikovurdering?
  
  
• Verktøy: AIM behandling, Se også "Verktøykassen".

• Evaluering av tiltakene i behandling
  
  
• Vurdere posttest SexKunn
  
  
• Ny AIM etter 6 mnd
  
  
• Vurdere overføring til kommune
  
  
• Evt tilbake til steg «Samråd».

• Ved avslutning av behandling ved spesialisthelsetjenesten overføres etter avtale det videre oppfølgingsansvaret til andre, gjerne faglig ansvarlig i bolig, pasientens fastlege eller andre. Spesialisthelsetjenesten skal da i så stor grad som mulig ha gitt opplæring, behandling og veiledning som optimaliserer mulighetene for god fungering og livskvalitet etter avslutning. Det er generelt sett viktig at informasjon, råd og anbefalinger videreføres, slik at pasienten opplever kontinuitet og kvalitet i sitt behandlingstilbud over tid.
  
  
• Avslutningssamtale med pasient, nærpersoner og eventuelt andre aktuelle parter.
  
  
• Skrive avslutningsnotat med informasjon om hva som er blitt gjort, hvilke vurderinger en har tatt og anbefalinger videre.